I begynnelsen av mai hadde jeg gleden av å flytte kontoret mitt fra Gimlemoen 51, 101, og til Metochi Studiesenter på den greske øya Lesvos. Oppholdet var både spennende og lærerikt, selv om jeg stortrives på mitt vanlige kontor var det utrolig deilig å se andre omgivelser. Formålet med reisen var å intervjue deltakerne på kurset Kreativ Ledelse og Coaching, lage små filmsnutter og skrive ulike artikler.

For en opplevelse sier jeg bare! I idylliske omgivelser fikk disse deltakerne utfordre seg selv med spennende oppgaver, samtidig som at man skaffet seg venner for livet. For en uke det har vært!

Eventyret startet mandag morgen, og det var tilfeldigvis streik i SAS akkurat denne dagen, noe som førte til at reisen min ble litt lenger enn planlagt! Etter en «rundtur» i Europa, kom jeg omsider fram til den greske byen Mytilini på Lesvos sent mandag kveld, etter å ha vært på farta hele dagen. Og selv om jeg har reist en del tidligere har jeg ikke opplevd å miste bagasjen før i vinter. Og mitt andre tilfelle skulle komme nå. Før jeg i det hele tatt rakk å savne kofferten på rullebåndet, fikk jeg en SMS om at kofferten min dessverre ikke kom med flyet. Men at jeg kunne spore hvor den var i linken under.

Linken virket ikke. Ok.

Stille seg i skranken og registrere mistet bagasje. Ingen der. Ingen i passkontrollen heller forresten. Grekerne tar det tydeligvis litt som det passer. Jeg ser litt på klokka. Taxisjåføren som skulle hente meg har måttet vente en stund allerede. Hadde han dratt?

-Kari Anne?

Jeg snur meg og ser inn i to store, brune spørrende øyne. Det er taxisjåføren. Rett etter dukker en hyggelig dame opp i skranken og jeg får registrert mistet bagasje.

Alt ordner seg.

Vi sitter i bilen på vei til Metochi. Taxisjåføren kan fortelle at passasjerene, og da spesielt nordmenn, mister bagasjen her ofte. Men at den som regel er på plass dagen etter. Jeg puster lettet ut og satser på at det stemmer.

Etter en times kjøring kommer vi fram til studiesenteret, men det er bekmørkt og alt jeg hører er lydene. Høner og haner, masse fuglekvitter mens vi kjører opp den smale humpete stien.

-Du skal bo her, et stykke unna de andre, sier sjåføren og slipper meg av på stedet Kristos, som det het. -Det er også noen eldre damer som bor her, så de kan jo holde deg med selskap, sier han og smiler vennlig. Uten bagasje, kun vesken min med pc, pass og mobil, låser jeg meg inn på rommet med en enkel seng og en kontorstol.

Jeg er trøtt etter turen, og sovner momentant.

Dagen etter våkner jeg tidlig av hanegal. Jeg har ikke annet valg enn å stå opp og ta på meg det jeg gikk i i går, og tusle nedover mot studiesenteret hvor de andre holder til. Klokka er ti på syv, og langs veien møter jeg geiter, hunder, katter. Det er et uvant syn, og jeg nyter den tidlige morgenturen fordi det er annerledes. Luften er annerledes.

En ny dag på jobben. Så ulikt hjemme, hvor jeg vanligvis ville syklet, tatt buss eller kjørt bil til Gimlemoen 51, kontor 101. Nå går jeg forbi ulike dyr, tråkker på gamle brostein og passerer gamle bygninger til fuglekvitter og hanegal.

Da jeg kommer fram er det en gjeng kledd i treningstøy som står klar for dagens økt. Jeg ser et par kjente fjes fra tidligere og blir møtt med en god klem, noe som er veldig hyggelig. Jeg blir spurt om jeg ikke vil hive meg med på treningsøkten, men jeg er alt annet enn utstyrt for trening med jeans, blazer og ballerinas, og benytter heller sjansen til å filme seansen i stedet. Det er jo en del av grunnen til at jeg er der. Lage en videoserie som viser hva disse studentene gjør og lærer på kurset.

Etter å ha trent er det klart for en deilig gresk frokost ute i det fri. Gresk youghurt er selvsagt på menyen. Det er forfriskende å sitte ute og spise, og tempen er behagelig. Det er hyggelig å få hilst på deltagerne, det virket  som en motivert og sprudlende gjeng klar for ny kunnskap!

Musikk høres plutselig fra konferanserommet i andre etasje, og deltakerne vet hva som skal skje. De strømmer opp trappa og gjør seg klar til å danse til musikken, slik de starter hver samling.

Etter lunsj treffer jeg på den hyggelige Georgios, som er bestyrer på stedet. Det viser seg å være en fyr som ordner det meste, og på slutten av dagen hadde jeg både et rom sammen med de andre på Metochi, og kofferten i hånden.

Alt ordner seg.

Og dagene viste seg å være svært innholdsrike, med opplegg fra etter frokost og frem til middag klokka syv. Noen dager var det til og med en kveldsøkt etter middag. Selv om jeg ikke hadde noen forkunnskaper om kurset virket det spennende og interessant, og jeg plukket opp spennende temaer i forelesningene som jeg senere kunne skrive artikler om. De gangene hvor stoffet var for komplisert, benyttet jeg tiden til å svare på mail og gjøre unna jobb hjemmefra, slik at ting ikke stoppet opp selv om jeg hadde byttet kontor.

På onsdagen fikk deltakerne en velfortjent pause, ved at de etter en halv dags undervisning fikk fra på en utflukt. Vi besøkte noen varme kilder ved havet, og nøt en deilig ettermiddag i solen. Etterpå dro vi til en restaurant og hadde ekte gresk mat. Det er så godt! Grønnsaker og kjøtt i ulike varianter, for ikke å glemme den deilige fetaosten de er så glad i.

Etter en deilig kveld kom bussen og hentet oss og tok oss tilbake til Metochi. Bekmørkt som det var balanserte vi på steinene tilbake til rommene våre.

Dagene videre fortsatte med deilige morgentreninger, enten det var styrkeøkter ute på plenen, yoga eller morgenturer opp til klosteret bak senteret. Uansett var det en fantastisk start på dagen, og minner på hvor mye energi trening faktisk gir i hverdagen.

Lørdagen var det avskjedsmiddag for dette kullet, som skulle reise hjem tidlig dagen etter. Deltakerne hadde selv forberedt underholdning, og kvelden ble avsluttet av en poesiaften hvor de leste dikt. Vakkert og stemningsult!

På søndag var en slags «fridag» siden dette kullet dro på morgenen, og neste kull ikke ankom før kvelden. Jeg benyttet morgenen til å intervjue Jeanette, som var kursleder og hadde masse innspill til spennende artikler jeg kunne skrive. Det var både lærerikt og interessant å høre henne fortelle om stressmestring, hvordan bli en bedre leder og hvordan man selv kan bestemme seg for å bli en bedre utgave av seg selv. For en kunnskap sier jeg bare! Etterpå dro jeg på en sightseeingtur til byen Molyvos. Det er jo gøy å se litt mer av øya når man først er der, og den hyggelige taxisjåføren fra forrige gang hadde gledelig sagt ja til å frakte meg fram og tilbake.

Det var en fantastisk dag som jeg nøt i mitt eget selskap, og det var virkelig deilig! En tur til Molyvos Castle, sightseeing og shopping i den koselige trange gatene, gresk mat på restaurant med nydelig sjøutsikt, det var virkelig balsam for sjelen.

Etter en fantastisk dag hentet taxisjåføren meg og jeg var klar for noen nye dager ved studiesenteret. Jeg hadde tidligere intervjuet studenter som sa hvor magisk de syns det var å komme til Metochi og få lære i slike omgivelser. Og jeg kunne ikke vært mer enig. Man blir fylt av ny inspirasjon og motivasjon, og jeg fikk unnagjort oppgaver jeg ikke har hatt tid til å gjøre hjemme. Inspirasjonen til å skrive er høy, og det var deilig å få skrevet artikler og dokumenter som i en travel hverdag hjemme har blitt nedprioritert. Takk for et givende opphold, Metochi!